Hva skjer med EE-avfallet du gjenvinner?
Visste du at plasten i kjøleskapet ditt kan bli til bakplata til en PC-skjerm? Gjenvinning av EE-avfall innebærer omfattende prosesser. Her får du dem enkelt forklart.
– Med dagens storforbruk av elektriske produkter oppstår det tilsvarende mye avfall. Det er helt avgjørende at avfallet håndteres på en forsvarlig måte, at vi har bærekraftige, industrielle prosesser som sikrer høyest mulig gjenvinning – og gjenbruksgrad, sier Anders Aas, daglig leder i Revac AS, en av Europas største bedrifter innen behandling av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall).
De gjenvinner avfallet til å kunne brukes på ny, slik at man ikke trenger å ta av klodens ressurser.
Produsentansvarsordningen gir privatpersoner muligheten til å levere brukt elektronikk gratis til butikker som selger samme type produkter, eller til et kommunalt avfallsmottak.
Virksomheter løser dette ved å være medlem av et produsentansvarsselskap. Vi i RENAS ivaretar produsentansvaret for 2600 virksomheter i Norge, og alle disse medlemmene kan levere sitt EE-avfall gratis til et av RENAS 130 innsamlingspunkter rundt om i landet.
Når avfallet er levert, er det stor sannsynlighet for at det blir behandlet hos vår samarbeidspartner Revac i Revetal, like utenfor Tønsberg.
Produktene kvernes til mindre biter slik at metaller og plast kan skilles fra hverandre, og bli til materialer som kan brukes på nytt i nye produkter.
Når alle produktene fra de tre linjene har gjennomgått det vi kaller miljøsanering, der miljøgifter og farlige komponenter fjernes, «møtes» de gjenværende materialene igjen for å fortsette i gjenvinningsprosessen.
Andre store husholdningsapparater
På den tredje linjen håndteres andre store husholdningsapparater, som ovner, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Her fjernes blant annet komponenter med miljøgifter, kondensatorer, kretskort, kabler og lys.
I kjøleskap og frysere må dette fjernes:
- Kvikksølv
- Lysstoffrør og pærer
- Olje og andre væsker
- Kretskort
- Kondensatorer
- Klimagasser
Kjøleprodukter
Den andre linjen tar for seg kjøleprodukter. Disse krever en omfattende tretrinnsbehandling, både manuelt og maskinelt. Denne typen avfall inneholder flere miljøfarlige stoffer det er avgjørende at håndteres riktig.
Burvarer
Den første linjen tar seg av mindre elektriske produkter. Disse kaller vi burvarer fordi de får plass i små bur. I løpet av to trinn blir avfallet demontert og miljøsanert.
Tar ut miljøgiftene
– Når produktene kommer til oss sendes de hovedsakelig ut på tre forskjellige linjer for sortering og miljøsanering, før de samles igjen, forklarer Aas.
Blir til nye produkter
– Alt som kommer inn på anlegget går ut i en renere form enn da det kom inn. Så distribueres det til et helt verdensmarked av kjøpere, sier Kay Riksfjord, nedstrømsansvarlig i Revac.
Materialene havner oftest i industrien, der de smeltes om og blir til komponenter i nye elektronikkprodukter, biler eller andre metall- og plastbaserte gjenstander.
– Plasten fra kjøleskapet vi mottar kan til slutt bli bakplata til en PC, sier Riksfjord.
I dag blir hele 85 prosent av alt som kommer inn til Revac materialgjenvunnet. De resterende 15 prosentene består av materialer som går til energigjenvinning, samt kvikksølv og annet farlig avfall som ikke skal gjenvinnes.
Det betyr at alt av avfallet som Revac mottar, kommer til nytte i den andre enden.
Tilbake til framtiden
Hvert år mottar Revac om lag 100 000 tonn EE-avfall. Dette håndteres av 135 ansatte i Norge, og 45 ansatte håndterer svenske, islandske og finske bedrifters EE-avfall på avdelingen deres i Mariestad i Sverige.
Ved å motta så mye EE-avfall har Revac faktisk blitt en av Nordens største produsenter av hardplast.
I løpet av de 25 årene siden Revac ble etablert, har utviklingen innen avfallshåndtering for elektriske produkter vært enorm. Til tross for dagens avanserte teknologiske behandlingsprosesser, har antall ansatte i produksjonen økt. Gjennom en manuell behandling i de første stegene av demonteringsprosessene, sikres en tryggere fjerning av farlig avfall og høyere materialgjenvinningsgrad.
– Nå får vi betalt for det ferdige produktet vi leverer, mens vi tidligere fikk betalt for avfallet som ble levert inn. Dette krever en enda mer presis sortering. Dessuten har det blitt så mange forskjellige elektroniske produkter at manuell sortering er nødvendig, sier Aas.
– Å gjenvinne kritiske råmaterialer bør lønne seg
Revac håper myndighetene vil belønne innsatsen for miljøet i større grad enn det som er tilfellet i dag, hvor godtgjørelsen baseres på volum og ikke på viktigheten materialene har for en bærekraftig framtid.
– Det burde lønne seg å legge ned en innsats for å gjenvinne kritiske råmaterialer. Jo flere ressurser vi kan hente ut fra produktene vi mottar, desto mindre avhengig blir vi av å ta fra jorda vår, poengterer Aas.
Han mener nordmenn generelt er flinke til å levere EE-avfall på riktig mottak når de først gjør det. Likevel oppfordrer han befolkningen til å ta en gjennomgang av skuffer og skap for å se om det er noe som kan gjenvinnes.
– Verden trenger ressursene mer enn kjøkkenskuffen. Dessuten kan det i teorien oppstå brann i en gammel telefon med batteri. Bli kvitt den, slik at vi kan få laget nye produkter, oppfordrer han.
Jo flere ressurser vi tar ut fra produktene vi mottar, desto mindre er behovet for å ta fra jorda vår
Anders Aas
Daglig leder i Revac AS
IKKE SÅ FARLIG LIKEVEL: Blant vanlige produkter som kjøleskap og stavmiksere, dukker det av og til opp blindpassasjerer. Denne gigantiske patronen sørget for stor oppstandelse på Revac, og førte nesten til at Politiets bombegruppe ble tilkalt. Så var det en ansatt som visste bedre. Ved å skru på toppen av patronen, fant han ut at det hele dreide seg om en termos.
Opptatt av resirkulering
Kay Riksfjord har lang erfaring i avfallsbransjen og begynte i Revac for ni år siden. I dag pendler han flere dager i uka som daglig leder for Revacs anlegg i Sverige, samtidig som han har ansvar for salget av plast og avfall til energigjenvinning.
Arbeidslivet har gjort ham ekstra bevisst på avfallshåndtering, også i privatlivet. Han opplever at folk flest tror det meste bare havner på søppelfyllinga, og at de vet lite om hvor mye som faktisk blir gjenvunnet eller omgjort til energi. Derfor passer han på å opplyse når venner eller bekjente sier noe annet.
– Hjemme kan det godt være jeg kaster søpla litt andre steder enn hva vi blir fortalt. Mye skal visst i restavfallet, men hvis det er en liten aluminiumbit på papiret er det fortsatt papir, mener jeg. Skal man utnytte ressursene framover er det viktig at vi har tillit til sorteringsteknologien, sier Riksfjord.
Kay Riksfjord
En av de viktigste samarbeidspartnerne
For RENAS er Revac en av våre desidert viktigste samarbeidspartnere. Ikke bare er de en av de 14-15 behandlingsanleggene som RENAS bruker, de utfordrer oss også slik at vi blir enda bedre.
– Revac ble startet og bygget for å behandle EE-avfall, mens de andre behandlinganleggene startet med å behandle EE-avfall som tillegg til annen drift. Deres mer rendyrkede fokus på EE-avfall gjør dem flinke, sier Per Halvard Øveren, driftssjef i RENAS.
Fordelingen av EE-avfall på ulike behandlingsanlegg har flere grunner, inkludert geografisk plassering, spisskompetanse på ulike typer EE-avfall og kapasitet hos behandlingsanleggene. Revac er en av dem som mottar desidert mest.
Per Halvard Øveren
– Anlegget til Revac er et prosessanlegg, og det kunne like gjerne vært andre produkter de behandlet. En nøye prosess og en stor logistikkjobb. Det skiller dem fra konkurrentene, sier Kim Bukdahl, teknisk sjef i RENAS.
Det ideelle er at EE-avfallet ikke transporteres særlig mye lenger enn til Sverige. Da vet vi at de samme kravene og reglene gjelder for behandlingsanlegget som for oss. Det blir også enkelt å besøke dem og følge driften.
RENAS er glad for å ta fatt på framtidens gjenvinning med Revac som samarbeidspartner. Forhåpentligvis blir det mer lukrativt å gjenvinne de kritiske råmaterialene enn det er i dag. Revac, med sitt omfattende anlegg og innovative innstilling, vil spille en viktig rolle.
– Selv om 85 prosent av dagens EE-avfall blir til nye produkter, er det ikke sikkert at målet i seg selv blir 100 prosent gjenvinning i framtiden. Det viktigste må være å gjenvinne de kritiske råmaterialene, påpeker Bukdahl.
Kim Appelby Bukdahl
Send EE-avfallet til riktig gjenvinning!